Sunshine Hanne :)

Som de andre gjorde, stod dere også og grein som små barn på flyplassen da mor og far kom hjem til Norge med meg og søsknene mine. Kanskje mer med meg enn de andre, det var jo første barnet mor og far adopterte. Alt var nytt og spennende, et barn med annen farge enn dere selv, et barn helt fra India som skulle komme inn i familien. Dere var helt utrolige med meg, tok meg godt i mot, og det var ingen tvil, jeg var velkommen i familien. Jeg var godkjent som deres barnebarn, og jeg skulle bli kjent med dere som mormor og morfar. 

Husker så klart ikke begynnelsen, men var jo bare ett år... Men etter som årene gikk og jeg vokste opp var dere alltid der og sørga for at jeg hadde det fint. Dere tok meg med overalt. Turene i Sørmarkå husker jeg godt ennå. Jeg og mormor gikk, mens morfar sprang og skulle absolutt hoppe over det ene gjerdet. Da han var 80 år, hoppa han ennå over det gjerdet, da ikke like lett som før, men over kom han! Videre var det bort å se på fuglene, hønene, gi de brødsmuler og frø, og kanskje se en harepus på vei tilbake. 

Turene til Madla Amfi snakkes det om ennå. Eller, "Madla Handlenslag" som jeg kalte det. Et av mine beste minner var da dere var med på sirkus. Husker ikke om vi tok dere med, eller omvendt, men dere var der iallefall! Dette var min første gang, og jeg gledet meg til å se klovnene, elefantene og de andre dyra. Absolutt minneverdig, og jeg elsket det! Ellers har dere alltid vært rett rundt hjørnet når vi har trengt dere, stillt opp hver bidige jul og bursdag. Julefeiringene der dere ikke har vært med kan jeg telle på en hånd! 17 mai..... hvert eneste år kom dere til Ganddal bare for å se på at jeg og søsknene mine gikk i barnetoget. Stolt vinket vi til dere i toget, og var glade for å ha dere der. Etterpå fikk vi alltid is, noe godt å spise før vi måtte gjøre oss klar til å gå i folketoget, enten med turn eller fotball.

Det jeg prøver å si med dette, er at jeg setter så sykt stor pris på dere. Dere har vært der for meg fra dag 1, og jeg er heldig som har dere i livet mitt. Nå er dere blitt gamle. Alderen har tatt dere igjen. Veit det er et tidsspørsmål om når du ikke kjenner meg igjen, morfar. Mormor, du blei gammel alt for fort. Og selv om du morfar gjerne glemmer ting hele veien, og du mormor nesten ikke kan gå lengre, og kanskje er sint og lei deg for at du blei gammel fortere enn fy, så veit jeg at de besteforeldrene jeg elsker er der inne en plass. så stor kjærlighet som dere har for mennesker forsvinner ikke på et blunk. Jeg veit så sykt godt at jeg ikke er flink tilå besøke dere lengre. Det er lett å si at jeg ikke har tid, men .... Spesielt med deg mormor, det river i hjertet mitt når jeg ser hvor vondt du har det, og tårene prøver å komme seg ut. Prøver å vært sterk, for deg, men det er ikke lett lengre. Men uansett vil jeg dere skal vite at jeg elsker dere så himmelhøyt som det bare går ann.  Jeg tenker på dere hver dag, og gruer meg til den dagen dere ikke er her lengre..... 

Holder på å øve inn et drama med en liten gjeng av ungdommene på Klippen Sandnes nå om dagene.

Dramaet heter «The mask» og handler enkelt og greit om ei jente. Hun får besøk av litt forskjellige personer, og for hver person som kommer tar hun på seg ei maske. F.eks når den kristne vennen kommer, tar hun på seg ei «kristen» maske, når kjæresten kommer, tar hun på seg ei «happy-in-love» maske. Altså, hun tilpasser seg selv etter personene hun møter. Den siste personen som kommer er Jesus, og da veit hun ikke helt hva hun skal gjøre. Hun prøver hysterisk de forskjellige maskene, men for hver maske hun tar på seg, river Jesus den av.

Og hva er poenget med at Jesus river maskene til jenta i dramaet av?

Vi kan alle kjenne oss igjen i det dramaet. Er ikke alt helt ok en dag så drar du på deg ei maske, og later som ingenting. Folk går rundt med forskjellige masker for at andre ikke skal se hvem de egentlig er. Vil ikke at andre skal vite alt, så derfor later en som om alt er totalt greit, så folk ikke skal spørre.

Tro meg, jeg veit hvor vanskelig det kan være! Jeg synes det er mye lettere å dra på seg den gode gamle maska hver dag. Det er så trygt og godt bak her. Der veit jeg hvem jeg er....tror jeg! Jeg veit iallefall hva som ligger bak maska. Ei utrolig feig jente, som ikke tør å vise det hvis jeg har en bad dag, tør ikke stå for hva jeg egentlig mener, og bare følger med andre! Tør ikke si fra, tør ikke, tør ikke... er redd! 

Gjorde meg hard som stein ei stund, viste ikke følelser what so ever! Folk trodde jeg ikke hadde følelser, og jeg trodde det nesten selv ei stund. Men bak den holdningen var det ei redd jente som venta på å komme fram. Og følelser, skal love deg at jeg har det ass. Å den dag i dag er jeg akkurat lik! Drar heller på meg maska, framfor å vise at dagen suger max! 

Men hos Gud er det annerledes. Han vil ha deg akkurat som du er. Han vil ikke ha maskene, så derfor river han dem av, som med i jenta i dramaet. Gud er ikke en som bryr seg mindre om deg når du har på deg ei maske. Men det han egentlig vil, er at du skal tørre å vise deg for han akkurat som du er.

Tør du å vise hvem du er?

Hopeless.

Finn deg en bedre jobb.

Kan du ikke være sånn og sånn heller?

Kan du gjøre det og det for meg?

Kan du jobbe da og da .... ? 

Forandrer du deg til å bli sånn og sånn kommer du til å bli god nok.

Du kan ikke være sliten, du jobber jo ikke SÅ mye....

Bla bla bla .... kunne holdt på lenge jeg! Elsker ikke dere og å få sånne kommentarer! Folk som bare elsker å slenge sånne kommentarer etter deg. Som om en føler seg bra da! Jeg, for min del, er en yes-woman! Lever nesten for å please andre. Derfor sier jeg ja til nesten alt jeg blir spurt om, og det er ikke bra det heller! I verstefall endte jeg opp med å jobbe natt nesten 2 uker i strekk, med 3 fridager utover de to ukene .... ikke det at fridagene hjalp, for jeg sov på dagen, og var oppe på natta uansett. Endte opp med at jeg gikk på en smell, og lå hjemme i 3 dager ute av stand til å gjøre noe. Klarte å lage mat, men det  var det eneste. Lå på sofaen de 3 dagene å så den samme filmen, for jeg orka ikke bytte film. Husker jeg tenkte "aldri mer", men kan ikke si jeg har lært heller. 

Folk rundt oss har forventninger som vi ikke alltid klarer å leve opp til, og det svir like masse hver gang! Spesielt med enkelte mennesker, og elsker å si det til deg! Guess what, jeg er vant til å bli skjellt ut, trua med bank og drapstrua for ting som ikke er min feil, så det funker ikke på meg i det hele tatt! Men å trykke meg ned for jeg ikke klarer å leve opp til forventningene rundt meg, funker som fy! 

Kunne sikkert ha hatt ei lang utleggelse om at det ikke gjør noe hva folk tenker, for Gud synes du er god nok uansett, men selv de orda er tomme for meg nå. Jeg sier ikke at jeg tviler på at Gud elsker meg og synes jeg er god nok.... for det veit jeg! Men de orda er ganske tomme for meg. Hater forventninger. Er lei av at folk alltid forventer 100% av meg. Newsflash til alle dere: Jeg er ikke superwoman! For å sitere Linkin Park: "I'm tired of beeing what you want me to be".  Så til alle dere som har skyhøye forventninger til folk, give us a break please! Vi som lever under deres forventninger prøver så godt vi kan!

«Den største glede du kan ha er å gjøre andre glad» heter det.

Dette har vel de fleste vært borti?

Tenk deg settingen: Pappa har bursdag, og du vil finne en flott gave til han. Du bruker god tid å leter etter noe han virkelig vil bli glad for. Er du skikkelig kreativ lager du gjerne et stort bilde, med masse bilder av han opp igjennom årene? Uansett, det jeg vil fram til her, er at uansett hva du finner, så har du glede av å gjøre dette, for du vet at han vil bli glad for det du gir han. Kanskje han bare hadde et ønske av deg, f.eks noe han trengte til bilen. Uansett, får han da det, blir han skikkelig glad for det, og du føler glede fordi han blei såpass glad. Det er en skikkelig herlig følelse. Kjenner du deg igjen veit du hva jeg mener :)

Hva da med «Gi så skal det bli gitt dere» som det står i Bibelen?

Dette fungerer på samme måte. Du gir gaven du har funnet til Pappaen din, han blir glad fordi han fikk det han ønska seg, og du blir glad fordi han blir glad.

En liten, helt enkel ting som jeg har gjort i det siste:

Jeg jobber i Telebutikken, som nå har skifta navn til Netcom :) Da vi gjorde det fikk vi en haug med ballonger og nøkkelringer med den nye Netcomlogoen til å gi til folk. Ballongene er magiske! Rett og slett! Har jeg god tid på jobb og lite kunder, pleier jeg å blåse opp masse masse ballonger, og gi dem til ungene som går rundt på Madla amfi med foreldra sine. Det er en liten ting i mine øyne, å gå bort til en liten jente, smile og si «Hei du, har du lyst på en ballong?». Koster meg ingenting. Men det er ingen hemmelighet at unger elsker ballonger, og unger skjuler heller ikke hva de føler. Så når jeg går bort til dem med ballonger i hånda og gir dem bort til kidsa, så lyser gleden ut av øynene til dem som får. Og ikke bare det, foreldra til disse ungene blir også glade, fordi noen tar seg tid til å gjøre noe for å glede barna. Jeg blir glad av å se hvor glade de blir, så dette er en vinn-vinn situasjon.

Kidsa får ballong og blir glade - foreldra blir glade - gleden smitter over på meg!

Det er en enkel ting, men gir så mye! Her blir «Smil til verden og verden smiler tilbake» en realitet.

En annen liten ting jeg har gjort av og til, er å stå på Vågen i Sandnes og dele ut slikkepinner. På slikkepinnene er det klistra en lapp det det står «Du er verdifull» og nettsida til ungdomsarbeidet på Klippen Sandnes. Når folk får disse slikkepinnene hører jeg ofte «Oi, jeg er verdifull»....

Husker spesielt ei greie, der jeg hadde gitt en slikkepinne til ei jente, og hun spurte om hvorfor hun fikk denne. Svarte enkelt og greit «Fordi DU er verdifull», og smilte til henne. Hele jenta lyste opp, i et stort smil, og hun svarte med «Oi, takk skal du ha», og smilte mens hun gikk videre.

Jeg stod igjen å smilte selv, fordi jeg blei glad av å se hvor glad denne jenta blei.

Så folkens: Det koster ikke så mye å glede andre! Hva gjør du for å glede andre?  

En dommer er en person som f.eks dømmer folk i retten. Dommeren er opptatt av at rett skal være rett, og at de skyldige skal få sin straff.

Se for deg at du er i retten. Det blir gjort alt mulig for å finne ut om du er skyldig eller uskyldig. Du har med deg forsvarer, vitner blir kalt inn og vitner for deg, eller mot deg. Blir du erklært uskyldig, er det greit, men blir du funnet skyldig venter en straff på deg. Det kan være bøter, samfunnstjeneste eller fengsel.

Da er spørsmålet, er Gud en slik dommer? Sitter han på domstolen den dagen du dør, og dømmer deg til et liv i himmelen eller helvete?

Se for deg samma greia som sist, bare at denne ganga er det hele livet ditt det er snakk om, og Gud sitter på domstolen, og skal dømme deg ut i fra hvordan du har levd livet ditt. Hvordan du har levd avgjør om du får en plass i himmelen eller helvete. Du har med deg verdens beste forsvarer, og kompisene/venninnene dine som vitner. Aktor har også kalt inn sine vitner som vitner mot deg. Etter en lang rettsak får du dommen, skyldig eller uskyldig! Blir du skyldig i å ha brutt Guds bud, blir du dømt til livstid i helvete. Er du uskyldig får du en evighet i himmelen.

Skremmer jeg deg? Da har jeg gode nyheter til deg :)

Det har seg sånn at ALLE er skyldige i å ha brutt Guds bud, men for at Gud er en kjærlig Gud som bryr seg, så sendte han sin egen sønn, Jesus, for å betale prisen for oss. Det eneste vi har å gjøre er å tro på Gud.

Rom. 10:9-10 sier: "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse."

Her har du hele pointet mitt. Gud sendte ikke sin sønn, Jesus, for å dømmer verden, men for at verden skulle blir frelst ved Han! Gud sitter ikke å dømmer deg og det du gjør hver dag. Han kaster ikke lyn på deg dersom du trør feil, men viser heller sin kjærlighet til deg, og gir deg tilgivelse om du ber om det.

"Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus."

• Rom 8.1

Gud dømmer ikke folk, men vil sette folk som føler seg dømt i frihet. Gud er en kjærlig Gud som elsker sine barn. Istedet for å peke fingeren på oss når vi trør feil, gir Han oss tilgir Han oss ved sin nåde. Det vil si at Han tilgir oss selv om vi kanskje ikke har fortjent det.

Kort sagt: Gud er ingen dommer, men en Gud som elsker oss :)

If your life suck, and you're in a black hole,

if you have anger, sadness, and deep cuts in your soul,

if your life seems hard to live,

and you feel like you have nothing to give...

When life is going down one-way,

you feel there's nothing you can do or say

cuz life is to hard to go through alone

and all your thoughts are blown.

Just know that there is a way

if you listen to what God will say.

He will give you life an hope,

He'll give you a saving rope.

God can fix you heart and soul

take the broken pieces and make them whole!

Trust in Him, and you will see clear

that life is better with Him there :)

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!

Dette herlige verset finner du i Matt 28.19 :)

Dette handler ikke bare om å ha store møter i Afrika der flere tusen tar i mot Jesus på en kveld! Det handler også om å gjøre det du kan der du er. Snakke med folk du treffer en din hverdag. Fortelle dem om hva du tror på. 

En fantastisk måte å bli skikkelig gira på dette er å reise på teamturer. Det har jeg gjort, og det girer meg skikkelig! Reise ut og bruke det jeg kan for å fortelle folk om det viktigste i livet mitt! Det er fantastisk! Har selv snakka med flere folk på gata, og det norske folk er skikkelig undervurdert! JA, jeg møter motstand med tanke på folk som ikke er interessert i det hele, men jeg har også hatt gode samtaler om troa mi midt på Oslo S f.eks .... 

Det skal ikke mye til. Det krever gjerne litt av deg som person, men Bibelen sier jo det at den som gir den får! Og når jeg snakker med folk om Jesus, og gir det til folk, så kjenner jeg at Gud gir noe tilbake! En trenger ikke gå å snakke med folk en gang, om det ikke er di greie! Liker du drama, så kjør på med et drama som forteller om Jesus! Eller gjør noe så enkelt som å stå i døra og ønske velkommen på et ungdomsmøte. Hva du enn gjør, så velsigner Gud det du gjør, og folk vil se Jesus i deg. Jesus kan skinne igjennom deg uansett om du står i døra og ønsker velkommen, taler, eller står i kafeen etterpå. Samma hva du gjør! Tjener du Gud med det du kan, så velsigner Han det uansett! 

Det handler om å finne den tingen DU kan, og gjøre det. Være en ordets gjører, ikke bare hører :) 

Begynner med en liten greie fra Johannes 6, 1-13

Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.  2 En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke.  3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine.  4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
     5 Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?»  6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.  7 Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.»  8 En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham:  9 «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» 10 Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. 11 Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. 12 Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» 13 De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.

Ser dere pointet mitt?

Gud kan ta det du har og gjøre det så mye mye større. Du føler gjerne at det ikke er så viktig å smile til jenta på gata, eller å vaske toalettene etter et ungdomsmøte .... Eller stå i døra og ønske velkommen som jeg gjør. Men Gud tar det du gir ... og han velsigner det, så det betyr mye mer enn du hadde tenkt. De 2 fiskene og 5 brødene var nok til å mette 5000 menn + kvinner og barn !!!! + at etterpå hadde de 12 FULLE kurver med mat! Det vil si, Han velsigner, og gjør det uendelig!!!

Det handler om å ta det lille du har, og gi det til Gud, og da vil Han ta seg av resten! Han vil velsigne det du gjør, så det får ringvirkninger langt utover det vi kan tenke oss :) Dette oppmunterer iallefall meg til å stå i døra å ønske velkommen til ungdomsmøte lørdag etter lørdag .....

Det du gjør kan bety en forskjell!

Stå på, og stay blessed !! :)

For det skjer av og til. Livet går skikkelig i mot deg, og det virker som en evig og endeløs tunell der en ikke ser lyset om det så smalt.

En kan finne seg selv i en "ond sirkel" der det ser ut som livet bare går videre i samma greia som en står i .... En føler gjerne at alt er kjipt, og en vil helst spole livet tilbake så en kan fikse opp i der det gikk galt. Eller en vil spole tiden fram og hoppe glatt over det som er kjipt. Og siden det ikke går ann, så må en kunne gjøre noe der og da.

Kan dra fram ei greie fra mitt eget liv. På ungdomsskolen hadde jeg to lærere som gjorde ting skikkelig surt for meg. Ingenting av det jeg gjorde var bra nok, og uansett hvor mye jeg prøvde og stressa med å få ting bra, så gikk det aldri. Ingenting var bra nok! Og sånn holdt de det gående, ut hele skoleåret. Hele greia endte med at jeg strøyk i kunst og håndverk (!!), som jeg har nevnt tidligere i bloggen. Og tro meg, det var skikkelig surt. Og hva skjedde? Jo, of course mista jeg motet totalt, og gadd ikke en gang å prøve til slutt, siden ingenting var bra nok uansett.

Når livet er kjipt, så er det kjipt. Sånn er det bare, men det er ting en kan finne på for å gjøre det bedre. Gjør noe som virkelig gjør deg glad! Heng med gode venner, syng, dans ..... jeg veit ikke jeg hva som funker for din del.

Men for min del, når ting går i mot meg, så hjelper det masse at jeg er kristen, og har Gud med meg i alt. Han er der alltid, og en trenger ikke være i en spesiell setting for å snakke med Han. Han hører uansett, og hjelper! Om Han gjør noe i livet mitt, eller gir meg et bibelvers ..... Han er der, og Han gjør det han kan for å vise det!

Hvis du er der at livet suger, for å si det mildt, så står det noe i Bibelen som er ganske sweet:

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

- Jeremia 29.11

Gud gir deg ikke motgang i livet, bare for at Han skal ha noe å fikse opp i. Og det at livet er kjipt kan komme av forskjellige ting som har skjedd. Men Gud vil alltid være der for deg, og hjelpe deg når en ber om det. Han fikser gjerne ting der og da, men noen ganger kan det og ta tid. Men da vil Han uansett vise at Han er der for deg! Og selv om det ikke alltid føles sånn, så er Han der :)

Det er mange som går rundt med den tanken om at de ikke er bra nok. En har forventninger fra mange plasser. Fra foreldre som gjerne krever at en gjør maksimalt utav skolen, og at en får gode karakterer som de kan skryte av til deg og andre folk.
Fra venner, som gjerne krever at du må ha de klærene, like den samme musikken, eller ha den samme humoren som dem selv har.

Hver dag, fra en står opp til en legger seg har en forventninger hengende over seg, og etter en lang dag er det godt å komme til en plass der det ikke handler om hvor mye bra du har gjort den dagen, hvor snill du har vært, eller om du hadde på deg converse skoene dine.
Det er derfor Gud er så fantastisk. Med Han handler det ikke om hvor mange gode gjerninger jeg gjorde, hvor mange jeg smilte til, eller om håret mitt var naturlig eller retta. Når jeg kommer hjem etter en lang dag, og bruker tid med Han før jeg skal sove .... det er så avslappende. Han forventer ingenting av meg, men siden Han elsker meg så utrolig høyt, får jeg lyst til å være en bedre person, og gjøre noe for å vise at jeg er takknemlig.

I Guds øyne ER du god nok, for Han skapte deg i sitt bilde. Når Han ser på deg, tenker Han "WOW"! Han/hun er perfekt, akkurat slik jeg ville. Han tenker ikke at du er bra fordi du smilte til jenta på toget som så litt trist ut, eller gav en tier så uteliggeren kunne få kjøpe en kaffe. Nei, Han synes du er bra nok akkurat som du er! Mange tror at Gud er en slem mann som sitter med ørneøyne og pekefinger. En som følger med på deg og bruker pekefingeren dersom du gjør noe galt. Han følger med ja, men kun for at Han har interesse for hva som skjer i livet ditt. Han bryr seg om deg med en evig kjærlighet.

Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg

- Johannes 8:41-44

Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet

- 1 Johannes 4:16

De som kjenner Gud, meg selv inkludert, kan fortelle om en kjærlig Gud som tar imot de når de har gjort noe feil, en som tilgir og glemmer, ikke en som bruker pekefingeren mot deg hver gang du gjør noe feil. En trenger ikke be om tilgivelse mange ganger, og uansett er du nr 1 hos Han. Gud er kun kjærlighet, og det kommer aldri til å bli forandra! Hos Han er du god nok.

Kort sagt: Du ER god nok og du er verdifull!